Et lukket kapittel?

Tida stopper ikke å fly selv om jeg kunne tenke meg å stoppe den aldri så mye! Arvid fyller 45 år i dag og jeg bare ikke FORSTÅ at vi har rukket å bli så "gamle." For inni oss er vi jo like, iallefall nesten:-)
Jeg er tror jeg er dårlig på å takle når noe "går over". Når en ferie nærmer seg slutten, når jula er over, når noe som føles bra endrer seg. For det gjør det jo hele tiden, livet står ikke stille. Selv ikke på Meland.
Ettersom tida går må vi også ta mange valg, også innenfor vårt hundehold.Mye "gåre over" også her.

I januar måtte jeg ta et kjempevalg som jeg bevisst hadde utsatt å tenke altfor mye på.

Kaisa fikk løpetid. Jeg som i store deler av 2014 var klar for et siste kull for å føre linjene videre,- og ny valp i hus- ble plutselig usikker på om det var dette jeg ville.

Et kull krever veldig mye tid, det er slettes ikke bare fryd og gammen. Det er en fantastisk opplevelse, men mange risikofaktorer er alltid til stede. Ville jeg utsette Kaisa for enda et kull?

Denne gangen var planen å beholde ei tispe. En valp. Valp sommeren 2015. Kull våren 2015. Hadde jeg energi til dette? Var jeg villig til å "ofre" en vår og sommer på kull og ny valp?

Dersom svaret ble nei ville det få endel konsekvenser. Min tid som oppdretter var definitivt over for en god stund. Jeg ville ikke få valp etter Kaisa,- eller barnebarn etter Santi. Det å planlegge kull, ha kull i hus, finne gode valpekjøpere, blogge og oppdatere,- jeg innså at det var en ganske stor del av livet mitt! Jeg har virkelig åndet for hundene mine og jeg tror jeg har gjort en seriøs og solid jobb innenfor dette feltet...!

Men så klarte jeg ikke å oppspore den samme gløden, jeg var ikke klar for å ofre like mye av tid og krefter.

Jeg grublet mye! og fant flere årsaker til at situasjonen hadde endret seg.

Som jeg sa, tida flyr. Barna våre flyr ut av redet. Silje flyttet i høst, og om halvannet år tenker jeg Fredrik også vil lufte seg litt. Snart har vi ingen hundepassere i hus lenger. Og jeg har behov for å kunne bevege meg litt bort fra Eiken en gang i blant, Meland er ikke akkurat verdens navle:) derfor er vi så veldig glad i bobilen vår, og der er det fint plass til en hund,- men to? Jeg må rett og slett innrømme at det kan bli trangt, ikke minst på gråværsdager.

En annen årsak er jeg føler meg noen smuler ensom i min hundegalskap. Det er så laaaangt til retrieverklubben sine arrangementer, til hundeklubben i Lyngdal. Jeg bruker mye tid i bilen til jobb og er lite lysten å å kjøre et par timer til for å treffe andre hundemennesker. Jeg savner et hundemiljø og har kjent litt på å møte "veggen" med min intresse for hundesport fordi jeg alltid må trene aleine. Jovisst har jeg allverdens med natur og områder å boltre meg på. Det er et paradis for enhver hund! Men også den tobeinte trenger litt stimuli til tider for å satse videre, og det har det blitt noe lite av de siste åra.

Så ja, kanskje jeg har gått litt tom. Avgjørelsen ble å ikke pare Kaisa. Nå skal jeg leve med kun en hund, med verdens beste Kaisa!

Det er så definitivt å lukke et kapittel, og det var ingen enkel avgjørelse . MEN, nye kapitler kan åpnes!


Jeg skriver som om jeg nettopp har fylt 75:)  Jeg kjenner det gnager i kroppen hver gang jeg ser en goldenvalp og det er jo absolutt ikke utelukket at det kommer en krabat i hus en gang i fremtiden.
Men inntil da skal jeg leve kapittelet med en hund , en hund som blir mer og mer bortskjemt....
Jeg og Arvid får mindre forpliktelser når våre tenåringer blir voksne og passerer 20...! Definitivt et nytt kapittel!!

Jeg skulle gjerne ha plassert Eiken med dens flotte natur noen mil nærmere kyststripa der det skjer litt mer innen hundesporten, men så allmektig er jeg altså ikke:)

Selv om det ikke blir mer avl innen nærmeste fremtid så har jeg så definitivt ikke glemt mine valpekjøpere. Det er fortsatt! gildt å få livstegn fra dem!! Det er så mange flotte mennesker som har vært hos oss i forbindelse med kjøp av valp og jeg holder gjerne kontakten så lenge det er ønskelig!

Litt blogging blir det nok i ny og ne. Jeg liker å blogge, selv om jeg til tider kunne tenkt meg å skrive litt om flere ting her i lvet enn hunder. Så kanskje det blir mer innslag av de forhåpentligvis mange bobilturer vi skal ha i år? Valpekjøpere er aldri trygge, plutselig ringer vi og hører om de er hjemme:))

Denne helga hadde vi faktisk vår første bobilhelg. Da gikk turen til Sagavoll fokehøyskole i Gvarv i Telemark. Silje går på musikklinja der, og de hadde en flott konsert på lørdagen. Sagavoll er en super folkehøyskole som jeg lett vil anbefale til alle, jeg tror det er et år i livet de aldri vil glemme!!

Kaisa var hjemme med Fredrik denne gangen, men det blir nok mange turer på henne også i den lille "hytta" vår på fire hjul.

Også et annet kapittel har jeg lukket: Hundens Netthandel. Det var en artig opplevelse å starte sin egen nettbutikk. Men jeg har så definitivt ikke gått i pluss her,- og har erkjent at jeg ikke er noen kremmer. Det blir aldri noen god selger av meg nei! Postens takster gjorde at jeg ofte gikk i minus siden jeg hadde priset varene så lavt...for at jeg skulle selge....
Du store tid så mange timer arbeid jeg la ned i begynnelsen, jeg var helt "rusa" på å skaffe meg kunnskap på området. Og noe har jeg forhåpentligvis lært:)
Men nå sitter jeg igjen med en god del varer som jeg selger på diverse facebook-sider. Jeg må prøve å få lagt de inn på ei nettside, kanskje jeg kan legge varene inn på kennel-sida mi. Endel beholder jeg selv, men jeg har mange halsbånd, kobbel, dummier, børtser, kammer og endel leiker igjen. Jeg skal avslutte enkeltmannsforetaket og kan forhåpentligvis slippe å vente på skatteresultatet til juni neste år...!

Intet blogginnlegg uten bilder, så da kommer det et par av Husbakkens Herlige Kaisa!

Vi har hatt mye snø og mange flotte skiturer i vinter!!

Det er alltid stas å finne en bar flekk og en pinne:)

Truger kan anbefales!

Snø og vinter er flott, men nå venter vi på vår:)

Lite å fortelle...

Men vi "koser" oss så best vi kan med regn og gråvær. Det lakker og lir mot advent og desember,- og kanskje det snart blir nødvendig å skifte til piggdekk?
Kaisa har nok bestemt seg for å vente lenge med løpetida denne gang. Den kommer vel sånn ti dager før jul tenker jeg...:)
Hverdagen ruller avgårde. Jeg og Arvid hadde oss ei svært avslappende uke i Tenriffe . Foruten lengsel etter de som ikke var med (deriblant Kaisa) var det  herlig med mye sol og varme!

Kaisa var som vanlig i Mandal. De skal ha stengt fra november til mars dette året, derfor valgte vi å ta ei ferieuke på ganske kort varsel. Kaisa er så godt kjent der,- men jeg gnages selvsagt med dårlig samvittighet uansett. Jeg er nok en hundeeier med mye unødvendig vond samvittighet ja......

Apropo Mandal Hundehotell, de har forsket på pulsmåling av hund og hunders språk. De skal ha et kurs/foredrag i Farsund til uka. Jeg tenkte å ta meg en tur for å høre på dem. De har tidligere spurt oss om det var greit at de filmet hundene våre så det hadde vært morro å se hvordan de bruker opptakene. Det er ikke sikkert Kaisa og Santi er med på noen filmsnutter, interessant likevel.
Jeg har tidligere vært på kurs i hundens språk med Arne Arrestad, kan jo bli morro å se hvordan de i Mandal kurser i forhold til han. Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen var jeg noe sjokkert over hvordan han lot hunder av samme kjønn ha "møter" som ikke alltid ble like hyggelige...

Vi trasker fortsatt rundt i skog og hei. Verdens beste trim:) Arvid er flink til å erte meg med flotte turbilder de gangene han og Kaisa er på nydelig fjelltur mens jeg sitter og gnager på jobb. Dette er et typisk Arvid bilde:

Kaisa kan fortsatt gå ned et par kg, men hun begynner å få tilbake fasongen nå etter at vi startet med slankefor. Mosjon får hun masse av, det er nok inntaket som må begrenses. Som folk så dyr....

Her er vi ved et koselig vann på Haddelndsheia som jeg ikke vet navnet på. Det blåste og var kjempesurt, men i fint vær må det være en idyllisk plass.

I dag gikk vi inn til Bryggesåhommen. Vinden var sterk og det kom snøfnugg i lufta. Kaisa fikk seg en liten løpetur etter to elg som kom løpende:)
Ja, dette bildet var vel ikke akkurat noe blinkskudd, he he.

Vi har forresten bygget oss en garage til bobilen i tilknytning til løa. Det er godt å få den under tak, og vi har vel innsett at det ikke blir flere turer i år. Jeg får være musevakt i vinter,- og så er det bare å glede seg til vår og nye muligheter. Jeg har allerede begynt å planlegge reiserute til sommeren:) Så får tida vise om Kaisa blir eneste hund eller om hun en liten datter med seg:)

Ha ei fin uke!

Bloggen er likevel ikke død....

Bloggeren har igjen grepet til tastaturet for å utforme et lite bloginlegg.
 Vurderingen om jeg vil fortsette å blogge har absolutt vært tilstede i sommer.
Siden det ikke er noen kull nært forestående og mine hundeaktiviteter stort sett består av dagliglivets turaktiviteter er det jo grenser for hvor mye interessant man kan skrive uten å berøre hverdagslivet for mye.....
Men, jeg liker å skrive, liker å få ting ned på papiret. Liker også å ha en god dagbok å se tilbake på, så dermed har jeg avgjort å fortsette med noen oppdateringer fra Eiken i ny og ne :)

Det har blitt gjentatt nesten til det kjedsommelige hvor fin sommer vi har hatt i Norge dette året. Og ja, det har vært fantastisk vær for to og firbeinte. Skyggen har vært aller best for de med pels, og bading et must for goldens i tropevarme. Dagene ble for varme til større fysiske utskeielser, men om kvelden og morgenen var det ingen unnskyldning for ikke å trimme både menneske og hundelegemet....!

Vi ble bobileiere i mai og kan nå si at vi begynner å få litt tak på hvordan man ferierer på fire hjul:)
Det kan absolutt anbefales! Siden vi kjører bil selv legger vi ekstra merke til hvor mange andre som også farter rundt på veien med huset på hjul. Visste du at bobilsjåfører hilser på hverandre? Joda, opp med hånda og hilse til rullende kollegaer. I starten var dette nesten frustrerende,.- vi hadde liksom nok med å holde oss på rett side av veien om vi ikke skulle begynne å veive med armene i tillegg:) Men nå vettu, nå hilser vi med stålkontroll om vi føler for...det kan jo bli litt mange til tider....

Kaisa synes det er helt greit å kjøre bobil. Hun ligger mye mer avslappende enn i vanlig bil, men er selvsagt alltid litt på alerten når motoren stopper.... Kaisa liker seg aller best hjemme på Meland, men nest best er det å være sammen med oss om vi velger å forlate Eiken. Og hun er lett å ha med.
 Begynner å se om vi skal tenke på å stå opp sånn i 8-tida. Da kommer snuten og en lykkelig hale, men hun når heldigvis ikke opp til sengene. Med hund på tur blir det alltid fine morgenturer, og kveldsturer,- og litt turer ellers også:))
 Jeg har hatt med grinder til å sette rundt bilen, mest for å holde klappeglade mennesker på avstand når vi sitter i bilen og Kaisa ligger utenfor alene om kvelden. Jeg vil gjerne ha full kontroll på folk og dyr. Kaisa er rolig, blir nok mentalt sliten av nye steder og bilturer.

Her er vi på Bie Camping i Grimstad.

En tur til sentrum måtte vi, selv om det nesten var for varmt:)

Nidelv i Arendal. Her var det vakkert!


Vi har også hatt turer uten Kaisa, den lengste gikk ned gjennom Europa,- for å si det litt imponerende.
Det ble Danmark, Tyskland, Luxenburg, Nederland med Amsterdam og opp til Tyskland/Danmark igjen.
Vi var hele familien på tur, jammen ikke værst!!!
Her kommer et knippe reisebilder:)

Celle i Tyskland.

Vakre Cochem i Moseldalen.

Luxenburg by.


Katedral i Antwerpen, Belgia.

 Usbåt i Amsterdam.

Tur på kanalen måtte vi ha:)

Rottefangerbyen Hameln var koselig.

Kaisa ble godt tatt vare på i Mandal på hundehotellet. Det er alltid så hyggelige tilbakemeldinger å få der, jeg føler virkelig at de tar godt vare på henne. Men som jeg lengter! Ti dager var i overkant av hva jeg klarte, såpass skal jeg innrømme...

I mitt hundeliv er det fortsatt mye tur:)
Og nå er høsten her,- beste årstid for fjellturer! Varme dager har vi jo fremdeles, men høstfargene begynner å gjøre seg gjeldende. Å løpe fritt er et must for enhver hund. Jeg er heldig og har steder hvor hun kan løpe fritt uten sjenanse. Eiken har nok av natur. Vi har alle lest om hunden Tønes som ble skutt foran øynene på eieren. Vi kan  diskutere båndtvang og kontroll over hund blant sauer. Men det er skremmende når en grunneier kan komme og drepe hunden mens eieren står og ser på. Slik vil vi ikke ha det! Samtidig så vi at det rørte ved hundeeiere når slikt skjer.
 Jeg vet at flere av mine valpekjøpere går tur ved denne stranden. Det må være svært urovekkende å vite at mennesker i nærmiljøet til turområdet er kabable til å utrette slike ting. Det er naturlig og må være lov til å reagere kraftig. Det går faktisk an å bry seg om hunders rettigheter samtidig som vi tar annen elendighet inn over oss!Selv har jeg alltid gjort mine hunder sauerene ved strøm og føler meg helt trygg om det skulle komme en sau på vår vei. Selv om det til tider kan bli litt ensomt her oppe forstår jeg at det er luksus å kunne gå tur i timevis uten å treffe hverken folk eller hunder!

Hunden rører dypt i mange menneskehjerter. Og det er ikke rart. For hvor opplever vi samme hengivenhet og ukritiske kjærlighet? Der halen aldri blir lei av å logre og øynene sier mer enn tusen ord.

Kaisa har tatt kvelden nå, hun krøller seg sammen i bia-bedden og øret henger slapt utenfor. Ingen løpetid siden forrige blog-innlegg, og fortsatt bare en hund her i huset. ha ei fin uke:)

Husbakken-treff og flotte mai-dager

Jeg er ikke av dem som klarer å sove lenge lenge en søndags morgen. Iallefal ikke nå som det er lyst klokka fem og fuglene synger av full hals. Til tider plagsomt å våkne litt tidligere enn beregnet, men også flott å få seg en skogstur før det første vindpust har kommet.
Denne søndagen fikk jeg en slik tur. Kroppen er litt treig i starten, men når vi kommer til målet kryper energien på plass. Kaisa fikk seg et morgenbad i favorittvannet vårt på toppen av reinshei.
Det høres irriterende pompøst ut, men det er nydelig å sitte der helt alene i skogen og høre på fuglesang og lyder fra en glad hund!

Vi har virkelig hatt mange varme mai-dager. Det er som å få sommeren på forskudd, nesten så en blir redd for å bruke den opp :)

Været var også med på laget da vi var samlet 7 hunder til "Husbakken treff".
Det var utrolig flott å se igjen flere av de "små" som nå var blitt minst ett år....
Vi fikk en fin tur på fjellet. Uten en sau i sikte lot vi dem løpe fritt.....jeg kan med hånda på hjertet si at vi ikke plaget noe eller noen oppe i heia, det var kun pur glede. Og noen ivrige hormoner ettersom to av tispene nettopp hadde fått løpetid. Det kan jo nesten bli litt for mye for en ung herremann som begynner å bli stor gutt:)
Jeg fikk slett ikke tatt alle blinkskuddene jeg hadde tenkt, men her er noen glimt.

Jeg er litt usikker på hvem som er hvem, men jeg har en anelse om at dette er Maja og Lucas som visste å utnytte fjellets spa.

Heeerlig.....

Lucas igjen....

Snø er topp!

Kaisa,- tror hun nesten fikk sjokk da gårdsplassen plutselig ble full av slektninger:)

Familiebildet ble en litt større utfordring enn først antatt.. Men alle satt og ble- en stund:) Legg merke til hvor fint Mozart sitter bak til venstre, - til tross for at det meste han tenkte på var løpske vakre Mira:))! Håper det er greit at du ble med på familiebildet Tove Henny, hi hi:)

Mozartkula:)

Lucas tenker jeg..

Kan det være Mira?

Maja- eller kanskje Sasja?

Tusen takk til dere som tok turen til Eiken! Jeg håper dere hadde en fin dag- det hadde jeg:) Og ganske sikker på at de fleste hundene lå strak ut på kvelden!

Jeg har tidligere mumlet litt om min bobil-drøm. Nå er det rett og slett ikke en drøm lengre, bilen er på plass! Vi hadde våre to første turer i helga, med Kaisa som selvsagt passasjer.

Kaisa er vant med camping livet. Så til tross for en viss redsel for at enkelte andre hunder skal spise henne opp så slår hun seg utrolig fort til rette utenfor bilen. Og inne. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal sikre henne optimalt når vi kjører. Hun vil helst ligge like bak setene våre, men jeg skulle gjerne hatt henne i sikkerhetsele. Om natta sov hun på gulvet uten en lyd, det var flott å ikke ha henne utenfor i ytterteltet og bekymre seg for morgensola.
Det er jo litt sånn pensjonistaktiv med bobil-livet, men vi synes det er helt topp. Morsomt er det at bobiler hilser på hverandre,  da føler vi virkelig at vi er med i klanen, he he.
Første turen gikk til Rysstad i Setesdalen. Ikke langt fra oss, men likevel føler vi turgleden og slapper sååå godt av. Foruten da vi mistet lommeboka,- men vi tok oss fort inn igjen:)
Andre småturen gikk ikke lengre enn til Mandal. Selv om også det ikke er så veeeeldig langt fra Eiken hadde vi kjempekoselig tur i Mandals skoger. Veldig idyllisk!

Jeg gleder meg allerede til neste tur. Hvem vet, kanskje kommer vi og besøker deg:)?

Der var jammen meg 17. mai overstått, plommetrærne og heggen blomstrer,- og gjøken gol ko ko i dag da jeg gikk en tur på stien....Nydelige mai:)
Jeg gleder meg til lørdag da det blir et aldri så lite hundetreff for Husbakken-hunder. I skrivende stund velger jeg å ikke stole på yr som melder bra vær alle dager unntatt lørdag:( Jeg har planlagt tur på heia med grilling utenfor hytta til søster Signe,- det gjør seg best i oppholdsvært. Men men, vi kan vel ikke gjøre annet enn å kle oss etter været - og satse på at de melder feil:)

Det er koselig med besøk av "familien." Denne fredagen lånte jeg Sasja  med meg på tur.Det er alltid glede når Sasja kommer, Kaisa synes denne dattera er helt konge. De storkoser seg på tur, full fart. Sasja må ha kontroll på at jeg følger med , rørende at bestemora tross alt er viktigere å ha på plass enn mor sjøl..:))

Sasja er en badeløve. Og da kan jo ikke Kaisa være dårligere. Hun må bevise sin styrke og overlegenhet med å gripe pinnen først. Joda, ikke lett å overgå dronning Kaisa....

Ja, det er flott å møte igjen familien. Hundemøter kan imidlertid være langt mindre trivelig om ikke begge er like vennlig innstilt og snakker samme språk....
Jeg var på kurset "hundens språk" med Arne Orrestad. Det ble arrangert på Fosseland i Kvinesdal i regi av Flekkefjord og Kvinesdal hundeklubb. Jeg hadde sett frem til dette kurset , som observatør. Kaisa var med ene dagen for å slippe mange timer aleine hjemme. Men deltager var hun ikke- heldigvis....
Det var to interessante dager som tok for seg hundens språk og signaler. hundemøter ble studert via filmklipp og video-opptak av hunder som deltok på kurset. Arne Arrestad var en dyktig kursholder med mye humør og kunnskap.
Hundene som skulle delta måtte ikke være interessert i å "spise" andre hunder.... Men akkurat her syntes jeg kurset hadde en svakhet og et risikomoment. For her var det eieren selv som vurderte hvor "omgjengelig" hunden var, altså om den var trygg nok til å møte en fremmed tispe/hannhund.
Første dagen var det tispe som møtte tispe. Her var det et par tilfeller der det etter mitt hode bar galt avsted. En lykkelig ivrig tispe ble lagt i bakken og "kylt" av en annen som ville kontrollere den andre. Tispen hylte, den andre knurret- ingen bittskader men tispen ble tydelig engstelig . Ifølge eierne hadde den veldig engstelig adferd hele kvelden, ville ikke engang  ut på terassen men viste tegn på redsel- noe som var heeeelt unormalt for henne.
En annen fikk også kjørt seg litt. Da det senere kommer frem at disse tispene også tidligere har vært i klammeri med andre begynner jeg å tvile strekt på hvor mye målet skal hellige midler. Joda, vi kunne tolke adferd og analysere situasjonene, men ALDRI om jeg ville latt min hund være med å "eksperimentere" på den måten.  Hanne-møtene gikk bedre, men også her var det en som måtte henge seg fast på en lykkelig Newfoundlandsgutt....
Men det var to lærerike dager. En liten konklusjon er at trygge sosialiserte hunder har det så mye bedre......Dessuten har hunder ulike nedarvede/avlede egenskaper som selvsagt er med på å bestemme hvordan de reagerer i ulike situasjoner. Dette er ofte raseavhengig. Men GOD sosialisering er utrolig viktig. Og fremfor alt: Ikke la hunden din hilse på alt den møter, iallefall IKKE i bånd...Og jo nærmere en utrygg hund er eieren, jo fortere smeller det....og det virker som om det smeller fortere hos enkelte raser, skal ikke nevne hvilke...:)

Det var stor forskjell i størrelse på disse hundene.

Men her gikk det veldig fint:) Tror ikke denne godmodige hannen så noen vits i å stresse med den lille fjøra....

Sist helg var jeg en tur i Oslo. Siden vi tok en tur i Frognerparken måtte jeg selvsagt besøke hundehjørnet.

 Der måtte jeg selvsagt bruke all min "kunnskap" om hundens språk på møtene jeg observerte der. Jeg er nok en skeptiker til slike ukontrollerte møter men ser jo at enkelte føler de har stor nytte av det. Ikke minst der hvor det er båndtvang året rundt og vanskelig å finne områder der hunder kan slippes. Og som oftest går det jo bra, bare alle bruker hodet:)
Så vil jeg ønske deg ei fin mai-uke, med fine trygge hundemøter!!

Påske!

Påskehøytiden er over, en nydelig tid med fantastisk vær. Tenk at det klaffet med sol og sommervarme akkurat når vi feiret påske!
Når vi tenker etter så er det ikke så altfor lenge siden regnet flommet ned og snøen knapt var forsvunnet. Første fridag i påsken ble jeg tvunget til å sitte i ro pga et kne som ikke hadde tålt skogsturer i støvler. Men med sol og ei god bok i hagen var det faktisk glimrende å vær NØDT til å ta det helt med ro- sånn for en dag. Kaisa fikk løpetur med Arvid på heia,- så da kan man jo nyte med god samvittighet:)
Men heldigvis, kneet kom seg og sola kom sterkt tilbake fra og med langfredag.
Det ble årets siste skitur på heia "vår". Her går vi helt alene, ingen andre skifolk, lite snø- men nok til at det ble en nydelig tur.
Og Kaisa stråler med sola og koser seg fryktelig!

Påskeaften gikk turen til Moi. da fikk vi virkelig prøvd oss på det Rogalandske høyfjellet:) Ikke et snøfnugg å se, et fantastisk landskap ganske så ulikt det vi har på fjellet i Eiken. Vi gikk og gikk og gikk helt til vi kom på toppen av fjellet som jeg har glemt navnet på. Der kunne vi se havet i vest, vindmøllene på Lista i sør og snødekte vidder innover Sirdal.

Flatten Chico var med, en glad gutt med stor begeistring for Kaisa. Begistringen er ikke like stor andre veien selv om han prøver seg på alle mulige måter. Til tross for Kaisa sine advarsler gir han aldri opp..:)

Været var helt enormt, blikkstille og helt klart. Litt uggent da  Kaisa stod og kikket på en hoggorm, men vi fikk heldigvis ropt henne til oss før det skjedde noe . Huff, tenk å bli hoggormbitt langt inne på fjellet,hva gjør man da??

Årets absolutt siste skitur gikk fra Ljosland i Åseral og inn til Lakkestova turisthytte. Denne dagen var Kaisa hjemme, men jeg tar nå med et bilde fra vakre påskefjellet likevel:)

Ferien er over, men nå kan vi glede oss over vår og sommerdager. Til helga skal jeg på kurs i "hundens språk" med Arne Arrestad. Det gleder jeg meg til! Kaisa skal ikke være deltager, men hun blir nå gjerne med likevel slik at hun slipper å være hjemme aleine.
Og tenk,snart er de Fantastiske valpene ett år!! Tida har gått utrolig fort. Jeg ser frem til 24. mai, da skal vi ha treff for Husbakken hunder, alle kull er invitert. Jeg håper også på å få treffe flere valper igjen i løpet av sommeren.
Om alt går etter planen er det ikke så altfor lenge til vi får en liten hytte på fire hjul:))) Noen mener vi er ti år for unge, men vi gleder oss stort til å reise rundt i inn og utland i bobil:) Med Kaisa ombord, selvsagt!
Ha det bra du!